Søstrene Solstad, del 2 av 2
Hentet fra «Håndballspiller» og Trond Sørøy
Reportasje 2 av 2 om søstrene Celine og Andrea Solstad som spiller eliteseriehåndball sammen i Fana.
Her er intervju med Andrea M. Solstad (21).
Frem til denne sesongen var de tre søstre på samme lag, Celine, Andrea og Victoria. Victoria er tvillingsøster til Andrea men var uheldig og gikk skadet hele fjorårssesongen. Hun har nå trappet ned til spill i 3. divisjon.
Her forteller Andrea hvordan hun opplever spill og trening på eliteserienivå med søsteren på samme lag:
Andrea M. Solstad: «Jeg begynte å spille håndball da jeg var 7-8 år gammel og trente med Celine sitt håndballag fordi vår mor var trener der. Jeg begynte å spille håndball for fullt på mitt eget lag da jeg var 9 år. Celine spilte for Gneist i noen år, men ellers har vi spilt for samme klubb.
Både jeg og Celine spilte på hvert vårt lag i Øygard IL, før vi flyttet og begynte i Fana IL.»
Fjerde sesongen i sammen.
«Jeg og Celine har spilt på samme lag i snart 3,5 år. Etter at jeg fylte 16 år fikk jeg trene med A-laget i Fana da Fana var i 1.divisjon. Senere fikk jeg være med å spille kamper i 1.divisjon, og fikk mine første kamper på seniornivå, på lag sammen med Celine. Vi har aldri vært på samme juniorlag. På juniornivå var jeg på et annet aldersbestemt lag i Fana, mens Celine spilte aldersbestemt og 2.divisjon i Gneist IL.»
Trygghet.
«Det å ha en søster på laget har betydd mye for meg. Det gir en ekstra trygghet i en travel treningshverdag. Det ender opp med at vi tilbringer mye tid sammen, alt fra å gjøre seg klar til trening, til å snakke sammen etter en kamp. Det har vist seg til å være en stor fordel med tanke på gleden av idretten og egen utvikling. Vi kan lære av hverandre og gi tilbakemeldinger på et annet nivå enn hvis vi bare hadde vært vanlige lagvenninner. Vi kjenner hverandre ut og inn, og trenger ikke å bruke ord for å lese hverandre. Nettopp dette gjør at vi kan støtte hverandre i motgang og hjelpe hverandre til å bli bedre. Det er selvfølgelig spesielt gøy å kunne dele idrettsgleden sammen, som da vi rykket opp til eliteserien. Det har oppstått små søskenkrangler av og til, men jeg tror de andre på laget er vant med det.»
Tvillingsøster.
«Jeg har også en tvillingsøster, Victoria, som jeg har spilt sammen med hele min håndballkarriere fram til denne sesongen. Hun har gitt meg god støtte og god hjelp når jeg har trengt det. Vi har heldigvis aldri vært konkurrenter, ettersom hun spiller venstrekant. Istedenfor har vi hatt muligheten til å spille hverandre gode.»
Et forbilde.
«Jeg har hatt fordel av å ha en storesøster som spiller håndball. Jeg så alle kampene til Celine da hun spilte på seniornivå og jeg selv ikke var gammel nok. Hun var vel kanskje et lite forbilde den gangen.
Jeg har alltid hatt en søster på laget, enten det er Celine eller Victoria, så jeg vet enda ikke hvordan det er å spille uten.»
Lære av hverandre.
«Det hadde vært rart å konkurrere om samme spillerposisjon, men uansett ville vi «backet» og støttet hverandre likevel. Det at både jeg og Celine er bakspillere, men på forskjellig side, gjør at vi kan lære av hverandre og terpe på de samme tingene sammen uten å måtte være konkurrenter. Celine har mange gode kvaliteter og en annen spillestil som jeg kan lære av for å utvikle meg som håndballspiller.»
Som en drøm.
«Det å trene og spille sammen i eliteserien er som en drøm. Vi ser video sammen før kamp, snakker sammen og gjør oss klar til trening og kamp. Alt er som regel lettere når man kan gjøre ting sammen.
Det å spille sammen med Celine i eliteserien har vært en stor trygghet, der vi kan gi hverandre tilbakemeldinger, og diskutere situasjoner sammen for å hjelpe hverandre til å bli enda bedre håndballspillere. Det å ta steget opp i eliteserien er generelt et stort steg. For min del var det å ha søstrene mine på laget en stor fordel og det var lettere å ta steget opp i eliten sammen.»
Oppturer og nedturer.
«Å være håndballspiller betyr både oppturer og nedturer som lag, og som enkeltspillere. Det å ha en søster på laget gjør at de nedturene blir lettere å møte, og den ekstra støtten gjør at nedturene blir kortest mulig. Dersom jeg har en dårlig dag, vet jeg at jeg kan snakke med Celine eller Victoria om det.»
Fornøyd.
«Jeg trives veldig godt i Fanadrakten denne sesongen. Vi har hatt mange gode kamper, men også variert i prestasjonene våre. I Fana har vi et stort fokus på utvikling, og vi prøver alltid å lære av de dårlige kampene. Nå har de fleste på laget spilt en sesong i eliteserien, men vi er fortsatt ikke like erfarne som andre elitelag. Spesielt er vi fornøyde av å ha slått lag som ligger høyt på tabellen, som Byåsen og Storhamar.»
Fått mer ansvar.
«Jeg liker veldig godt rollen jeg har i laget vårt. I år har jeg fått mer ansvar innad i laget og på kamper, noe som har vært positivt for min utvikling denne sesongen. Jeg har selv merket forbedring i duellspillet fra forrige sesong, både i angrep og forsvar. Det å føle utvikling og fremgang er motiverende i en tøff treningshverdag. Det er viktig å ta ansvar for egen utvikling, og det er vi veldig gode på i Fana.»
Kontrakt også neste sesong.
«Jeg og Celine skal ihvertfall spille en sesong til sammen i Fana, så får vi se hva framtiden bringer!
Jeg tror det blir rart i starten dersom vi en gang skal spille for forskjellige klubber, men jeg tror vi venner oss til det. Uansett ville det vært rart å spille mot hverandre etter så mange år på samme lag.
Drømmen min er å få spilt i Champions League en gang i framtiden. Det hadde jo vært ekstra gøy dersom vi hadde spilt på samme lag og på et så høyt nivå!»
Foto: Kvinneidrett.no (actionbildet) og Bjørn Erik Nesse (bildet av Andrea og Celine)
