Og snipp snapp snute så var NM-eventyret over

«Føles nesten som et lokaloppgjør det å møte Fana» sa Solas Kristina Novak til TV2 før kampen. Mens både Celine Solstad og Erlend Lyssand gledet seg til kamp. Og spådde en tett kamp, som det egenltig alltid er mellom Sola og Fana.

Kanskje er det en ørliten fordel å spille på hjemmebane? Tenkte vi før kampen…. der tilskuer nervene i alle fall var på plass fra start av.

3-3 før fire spilte minutter var i alle fall en jevn start. Men litt tekniske feil og annet smårusk fra våre jenter gjorde at Sola fikk en aldri så liten luke, og etter ti minutter låg vi under med tre mål. Men med to kjappe mål fra Maren Gabrielsen på kanten var vi bare ett bak (6-7). Og så kom utligningen ved Aurora Hatle, med ett skudd som lignet på «hva skal jeg gjøre nå, jo jeg skyter jeg ».

Det var stor stemning på tribunen, innsatsen til Forzafansen var det ingen ting å si på. Og kanskje det var de på tribunen som fikk jentene til å «våkne litt»? For det gikk noe bedre både framover og bakover og plutselig så ledet vi 13-12. Og da Maren satte inn sin tredje for kvelden og la på til 15-13 hadde Steffen Stegavik på Sola benken fått nok og la time-out kortet. Beskjedene han gav var klare de, uten at det fungerte helt.

Det utgruperte forsvaret til Fana  fungerte det, om ikke i første forsøk så i alle fall i andre. Og en Olivia Lykke Nygaard i stigende form bakerst gjorde det ikke akkurat enklere for Sola. Og da Aurora fløy inn 16-14 med knappe 30 sekunder igjen av omgangen kunne det vært pauseresultatet, men Sola hadde ikke tenkt å gi seg, og med en siste scoring før lagene gikk i garderoben ble pauseresultatet 16-15.

Etter litt frem og tilbake startet omgangen med utligning til Sola – men det varte bare ett lite angrep før Marit Ova Bøyum fyrte løs som bare hun kan og vi var tilbake i føringen. Og med en Celine Solstad spesial var jentene brått to foran. Men det som ikke var fullt så bra var at Aurora haltet av banen og Oda Mastad fikk en to-minutter. Det skjedde mye nå, på knappe fem minutter.

Vi holdt unna med kun en scoring imot i de to minuttene. Men det kom fort en ny to-minutter da Lene Kausland parkerte to armer i ryggen på en av Sola jentene. Og vi ble straffet av Sola sin målvakt Rinka Duijndam, ikke bare en gang men to, da hun først reddet og deretter satte ballen i det åpne målet vårt.

I en periode nå skjedde det mye, og det skjedde fort. Straffer og utvisninger, utligning og redninger. I begge ender av banen. Og Sola overtok ledelsen igjen, med både ett og to mål. Da kom time-outen fra Erlend, og målet fra Sara Berg. Før Aurora utlignet til 21-21 og straks var det kun en halv omgang igjen å spille.

«Tenk ordentlig bakover nå da, de kommer ikke med noe nytt» var Steffen Stegaviks beskjed i time-outen han tok etter at Oda Mastad gav Fana ledelsen 23-22.

Men så, Olivia, du er helten vår – den strafferedning var en tidlig julegave. Og da Marit fulgte opp med ny scoring stod det 24-23 til jentene våre. Vi skulle gjerne hatt flere sånne perioder. For det var fremdeles noen teknisk feil utpå der, og med ni minutter igjen å spille utlignet Sola til 25-25. Går det mot ekstraomganger skal tro? Tanken var nok begynt å surre litt rundt da Nora Hagerup la på til 26-25 og vi fremdeles var optimister.

Det ble nesten litt drama på slutten, da Fana fikk frikast gikk Sola for tidlig ut og fikk dermed en to-minutter. Uten at Fana greide å utnytte det. Jentene jobbet godt i forsvar og stod imot – en stund – før Sola satte inn 26-27 og Nora utlignet til 27-27. 

Men så, bare tre minutter før full tid fikk vi en utvisning – og gjestene la på til 27-29. Nå begynte det virkelig å haste!

Det holdt ikke hele veien inn i kvartfianlen mot Sola i år. Og Kristina Novak avsluttet kampen med sin 11. scoring og seier 27-30 til Sola.

Gratulerer med plass i Final8 og takk for kampen.