Kaptein, korsbåndskadet og på vei tilbake

Det var i kampen mot Byåsen i midten av oktober det gikk galt. Hva som egentlig skjedde var vanskelig å se fra tribuneplassen, men publikum var aldri i tvil om at dette umulig kunne gå bra. Og det viste seg at publikum hadde rett, Marit Ova Bøyum føyde seg inn i rekken av håndballspillere med avrevet korsbånd.

I skrivende stund er Marit godt i gang med opptrening etter en vellykket operasjon kort tid etter skaden. Jeg traff henne i Fana Arena en formiddag og tok like godt en prat med henne om hvordan det egentlig er å skade seg, trene seg opp igjen, utsiktene framover og ellers det som måtte falle oss inn.

Hva var det egentlig som skjedde i kampen mot Byåsen i høst? Vet du om det var noe spesielt eller var det bare en feil bevegelse til feil tid?

Hun blir litt stille, «det er et godt spørsmål som jeg ikke har noe godt svar på. For jeg vet ikke hva det var som skjedde. Jeg har vært i samme situasjon før, mange ganger, uten at det har skjedd noe. Det eneste jeg vet er at da jeg møtte forsvaret så bare på en måte kollapset foten under meg. Så ja, kanskje det var feil bevegelse til feil tid?»

Vi som stod og så på skjønte fort at dette nok var en alvorlig skade, hva med deg?

-Jeg merket jo at det var noe som gikk galt. Det var en smerte der som jeg ikke hadde kjent før. Jeg husker at jeg tenkte at: håper det ikke er korsbåndet.

-På en måte lurte jeg meg litt selv der. Det blir nemlig sagt av mange som tar korsbåndet at de hører et smell idet det ryker. Jeg hørte ingen ting, og da kom håpet om at det ikke var så alvorlig som det til slutt viste seg å være.

Her er litt anatomi på sin plass; «Korsbåndene er en type leddbånd som støtter og stabiliserer kneet. Det fremre korsbåndet har som hovedfunksjon å hindre at skinnbeinet sklir framover i forhold til lårbenet, samt at det forhindrer kraftige innoverrotasjoner av leggen i forhold til låret. Det bakre korsbåndet medvirker til begrensning av kraftig innoverrotasjon, samt at det hindrer at skinnbeinet sklir bakover», så nå vet du det (kilde: NHI.no)

Hvilken del var det som røk hos deg?

-Det fremre.

Vi hører mye om korsbånd og korsbåndsskader, men litt sjeldnere om behandlingen og opptreningen. Hva ble gjordt med din skade?

-Den dagen jeg ødela meg hadde jeg jo et lite håp om å reise på legevakten, få tatt MR og få beskjed om at dette er ikke så alvorlig. Men den gang ei, de tar ikke MR på legevakten og dette var jo alvorlig nok det, avrevet korbånd viste det seg da jeg fikk tatt MR.

-Jeg har vært heldig og med hjelp fra Fana så kom jeg raskt til på Haraldsplass og ble operert bare tre uker etter skaden. Både før og etter operasjonen har det vært my bøy og tøy, med fokus på å greie å strekke foten skikkelig ut. Når det er på plass, så kan jeg begynne med styrketrening. Men pr i dag så er det bevegeligheten som er pri 1.

Og hvordan går det nå, knappe fire måneder etter skaden?

Hun teller på fingrene, hm – tre måneder etter operasjon og fire måneder etter skaden.

-Det går bra, egentlig. Selv om det kom på dårlig tidspunkt (finnes det et bra tidspunkt for en skade? skribentens anmrk), midt i eksamensperioden. Men likevel, det har gått bedre enn jeg trodde det skulle gå.

-Men det å ta eksamen midt i en korsbåndskade og operasjon krevde mer enn jeg hadde trodd. Kroppen reagerte på «alt sammen» med at jeg ble veldig fort fysisk sliten, rett og slett. Mye av energien ble borte.

-Nå er jeg så smått i gang med litt sykling, litt hopping og lett styrketrening. Og jeg merker at energien og overskuddet er på vei tilbake.

Du har en bachelor i idrett og kroppsøving fra før, hva driver du med nå? Hvilke eksamener var det du tok midt oppi «alt» med skaden din og det som skjedde da?

-Nå driver jeg med en bachelor i Folkehelse og jeg hadde en skriftlig eksamen i, hm nå må jeg tenke litt ler hun, jeg har vært helt i min egen boble disse månedene og husker ikke alt like godt. Men jo, det var skriftlig eksamen i Kosthold i samfunnet + en gruppe eksamen i temaet fysisk aktivitet som helsefremmende arbeid, muntlig.

Hvordan ser planen for å få deg tilbake på banen igjen ut?

-Akkurat nå? Nå tar jeg en uke om gangen. Jeg får veldig god oppfølging av både klubben og av fysioterapeuten. Og ligger godt i rute for å kunne begynne å løpe om en måneds tid. Da har det gått fire måneder siden jeg ble operert.

-Jeg vet at jeg må ta det rolig, litt sånn steg for steg slik at jeg ikke begynner igjen for tidlig. Det er ikke like lett å bremse, men jeg vet at det er det jeg må gjøre.

Men du, hvordan er hverdagen din som skadet toppidrettsutøver?

-Oi, det ble på en måte en veldig rar hverdag. Det var en helt ny hverdag uten de forpliktelsene jeg hadde før skaden. Nå styrer jeg dagen veldig mye selv og kan gjøre nesten som jeg vil. Når jeg tenker meg om så er det lenge siden jeg har kunnet styre dagen selv i den grad jeg gjør nå. Og siden jeg skriver på bacheloren min, så passer jo det egentlig litt bra da, det å kunne styre tiden min selv. Hun ler litt av den tanken.

-Men jeg håper jo at jeg kan ta mer og mer del i den normale hverdagen om ikke altfor lenge.

Sett bort ifra på håndball banen, hvilke «problemer og vanskeligheter» har skaden gitt deg i det daglige?

-Hva skal jeg si? Sånn sett så går jo det jo ut over den livskvaliteten du er vant til. For meg har det blant annet betydd at jeg ikke har kunnet gå så mye som jeg gjorde før. Jeg kan for eksempel ikke gå på Fløien på en fin dag. Og med all snøen som er nå, jeg må være veldig forsiktig når jeg er ute slik at jeg ikke sklir

Men du bruker brodder?

-Ha, ha, det sier min mor jeg skal gjøre også. Men, nei jeg må innrømme at jeg gjør ikke det.

-Jeg har nok ikke vært så sosial som jeg gjerne skulle vært på grunn av skaden, alt blir jo påvirket.

Hva er det tyngste med det å gå rundt å være skadet?

-Jo, nei hva skal jeg si – det er mye som spiller inn men samtidig er det vanskelig å si. Til å begynne med ble jo hverdagen snudd opp ned på grunn av en ikke ønsket situasjon som jeg ikke kunne gjøre noe med likevel.

Du reiste kanskje hjem til Vassenden?

-Ja,  jeg gjorde det. Og fikk veldig god hjelp. På grunn av eksamenstiden ble det litt pendling men det var godt å være hjemme den perioden.

Nesten hvert år nå så har det forsvunnet nøkkelspillere fra Fana, noen vil se på det som et kvalitetstegn mens andre vil se på det som en ulempe. Du er ikke så veldig gammel, men du er likevel den eldste på laget og en av de med lengst erfaring. Hvordan har det vært å, om ikke akkurat begynne på nytt hver sesong, så – ja, du skjønner hva jeg mener?

–Det tyngste har nesten vært å få vite at spillerne har valgt å reise. Ellers synes ikke jeg det har vært så veldig utfordrende. Vi har jo sommeren på  å venne oss til at noen kommer og noen går, og så er det oppkjøring med noen nye spillere og noen spillere i på en måte nye roller.

-Det synes jeg forresten er veldig kjekt, det å se hvordan noen spillere vokser og tar nytt ansvar når de får sjansen til det.

Jeg mener å huske å en gang ha lest at du har en drøm om å bli politi. Ligger fremdeles den drømmen der?

-Ha, ha. Nei den drømmen er nok lagt på hylla du.

Hvorfor?

–Nye interesser er vel kortversjonen. Da jeg kom til Bergen ble jeg kastet inn i trenerrollen og det har jeg funnet ut at jeg trives veldig godt med. Jeg trener fremdeles et lag i Fana (4.div for kvinner, skribentens anmrk), jeg har også vært innom NTG. Det å være sammen med ungdommer, og å få ta del i deres reise innen håndballen, det synes jeg er veldig kjekt. Så det blir nok den veien jeg går tenker jeg

Ikke for å stresse deg, men når har vi deg tilbake på banen igjen? Om ikke i kamp kanskje, så i alle fall i treningssammenheng?

-Jeg kunne tenkt meg å begynne i dag jeg. Neida, jeg vet at jeg må ta det med ro lenge nok om jeg vil bli bra igjen. Både lege, ortoped og fysio sier 12 måneder, så da må jeg høre på de.

-Om jeg setter meg et mål som er tidligere enn 10.november 2024 og ikke greier det, så er jeg redd jeg blir så skuffet at det bare gjør det verre. Så jeg holder på 10.november (som er datoen hun ble operert, skribentens anmrk.) jeg, og alt før den tid vil være en ren bonus.

Da krysser vi fingrene og holder av 10.november (og en søndagskamp) for Marit sitt comeback på banen.