For en kamp jentene leverte!
I kveld var det vinn eller forsvinn – og for en kamp det ble!
Jentene jobbet godt i forsvar og presset Sola til to passive angrep relativt fort. Men ikke for det, de gjorde det greit i angrep også. Ute på banen ledet jentene 4-2 før det var gått fem minutter og på tribunen var det vanskelig å si hvem som gjorde det best. Hjemmefansen eller Forzafansen.
Kampen snudde til ett mål her og ett mål der, og det stod 5-5 etter åtte minutter. Og vi hadde ikke bare fått vår første utvisning før det var gått ti minutter, vi hadde fått nummer to også. Men jentene gjorde det de reiste for, de spilte håndball som vi vet de kan. Også benken bet ifra seg, og etter halvspilt omgang ble det gult kort på Erlend og 11-9 til oss.
Jentene jobbet godt i forsvar og det var til tider tøffe tak inne på streken, for her gis det ikke ved dørene. Sola utlignet til 12-12 med 8 ½ minutt til pause, da la Erlend time-out kortet – det trengtes litt korrigeringer. Sola valgte å ta time-out tre minutter før pause, da ledet jentene våre 16-15. Vi var stadig ett og to mål foran og la om til 5-1 i forsvar, med Sofie ute som «et forstyrrende element». Og så stod Olivia bakerst da! Omgangen sluttet med direkte frikast til oss, to-minutters utvisning på Camilla Herrem og 17-16 ledelse til våre jenter.
Sola starter andre omgang med å utligne til 17-17 på straffe før vi «svarte» med å ta igjen ledelsen – på straffe like etter. Men her var det tett mellom lagene – og målene, for ett mål til deg ble til ett mål til meg. Tette forsvar på begge sider, brøyt og passivt spill og der 20-19 til Sola etter drøye syv minutter av andre omgang ble til 20-20 (nesten) før de rakk å snu seg. Samspillet mellom Oda og bakspillerne fungerte til tider veldig bra, selv om Sola pakket Oda inn etter beste evne.
Etter halvspilt andre omgang var det tid for time-out og instruksjoner fra benken vår. Kampen var fremdeles både spennende og levende, men vi ledet 22-21, som Sara raskt endret til 23-21 etter et flott kontringssamarbeid med Celine. Nesten kaotisk (i alle fall for en hjemmesittende TV-seer) for målene kom som perler på en snor, i begge ender av banen. Forzafansen var klare og tydelige fra tribunene, jentene ledet med ett mål og det var åtte minutter igjen å spille. Og Sola utlignet med et mål som vi må innrømme var en nydelig flyver.
Men hva gjorde vel det – Oda la på til 27-26 i neste angrep. Nå er det bare å ta tiden til hjelp jenter (det er det lett å sitte i sofaen å si). Sola kom på en kontring med Camilla i spiss, men bak der stod jammen Olivia i dag og! Og hjemmelaget tok time-out med drøye fem minutter igjen å spille, fremdeles var de ett mål bak oss. Med stigende hjemmesitter-puls er det godt å se Olivia nok en gang stoppet 100% sjansene til Sola – da får det heller gå at 110% sjansene gikk inn og Sola utlignet.
Med 1 ½ minutt igjen tok Erlend time-out, det skulle satses og det vil si syv mot seks spill. Uten at det gikk som vi hadde ønsket. Med i overkant av tyve sekunder igjen på klokken la Steffen Stegavik sin siste time-out. Tiden rant ut med direkte frikast til Sola og fortsatt stod det 27-27. Og det ble ekstraomganger.
En tett gul forsvarsmur gjorde det vanskelig for våre jenter på vei mot mål og et raskt angrep gav Sola ledelsen. Men Aurora utlignet, og pulsen gikk nesten tilbake til det normale. Men da var mål-tempoet tilbake og en rakk nesten ikke å få med seg alt der 27-27 var blitt til 30-30 før første ekstraomgang var over. Eller 31-31 for å vere korrekt.
Sola tok raskt ledelsen i andre ekstra omgang og Fana trengte to forsøk de greide å svare og Andrea puttet til 32-32. Sekundene gikk og pulsen steg minst like fort…og med to sekunder igjen fikk Camilla Herrem og Sola sjansen de ventet på. 33-32 til hjemmelaget.
Men til tross for tap, for en kamp de leverte i kveld!
PS: Olivia ble vår beste spiller også i dag.